Hva er Fordelingsutvalget?

Fordelingsutvalget er et eget forvaltningsorgan direkte underlagt Barne- og familiedepartementet (BFD). Utvalgets hovedoppgave er å tildele tilskudd til de landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjonene i Norge. Fordelingsutvalget skal blant annet:

• kunngjøre og gi informasjon om tilskuddsordningen
• tildele tilskudd i henhold til forskriften om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner
• forberede klagesaker, omgjøre vedtak eller oversende klagen til departementet
• gi departementet råd i eventuelle spørsmål om tilskuddsordningene

Du finner mer informasjon om Fordelingsutvalget her.

Hvordan kommer jeg i kontakt med Fordelingsutvalget?

Du kommer i kontakt med utvalget ved å ta kontakt med sekretariatet.

Hva kan dere hjelpe organisasjoner med?

Fordelingsutvalget gir blant annet informasjon om forskriften, behandler søknader om støtte, bistår organisasjoner og enkeltpersoner med spørsmål knyttet til tilskuddsordningen, tilbyr kurs og opplæring, fordeler tilskudd, utfører kontroller og forbereder klager.

Kan dere hjelpe med spørsmål om økonomi?

Fordelingsutvalget har laget en håndbok om økonomi i frivillig organisasjoner. Den ligger nederst på siden Brukerveiledning. Håndboken har imidlertid ikke blitt oppdatert siden 2006. Vi anbefaler dere om å ta kontakt med Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.

Hvem kan få støtte fra Fordelingsutvalget?

Landsomfattende og frivillige organisasjoner som arbeider for barn og ungdom med spørsmål som gjelder barn og ungdom, og har barn og ungdom som deltakere i sine aktiviteter, kan få støtte. Organisasjonene må tilfredsstille kravene i forskriften § 2 og forskriften §§ 13, 14 eller 17.

Er det noen typer organisasjoner som ikke kan få driftsstøtte fra Fordelingsutvalget?

Ja, forskriften § 2 slår fast at støtte ikke gis til:

• interesseorganisasjoner for barn og ungdom i utdanning,
• idretts- og gymnastikkorganisasjoner,
• organisasjoner som har forretningsdrift som formål eller som tjener utenforstående kommersielle interesser,
• organisasjoner med ulovlig eller støtende formål, herunder rasistiske organisasjoner og/eller organisasjoner som diskriminerer mennesker, samt spilleklubber med pengeinnsats, eller
• organisasjoner som fremmer negative holdninger til mennesker på basis av kjønn, etnisitet, religion, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering.

Partipolitiske ungdomsorganisasjoner omfattes ikke av denne forskrift når det gjelder tildeling av nasjonal grunnstøtte, da utmåling av nasjonal grunnstøtte til disse organisasjonene baseres på moderpartiets stemmetall ved siste stortingsvalg. Partipolitiske ungdomsorganisasjoner kan  derimot motta internasjonal grunnstøtte etter reglene i denne forskriften, jf. kapittel 5. Forskriften gjelder da fullt ut.

Vår organisasjon planlegger et spennende prosjekt. Kan vi søke Fordelingsutvalget om støtte?

Nei, det gis ikke støtte til prosjekter, kun drift, men den støtten man får til drift kan brukes til aktivitet for medlemmene i organisasjonen.

Hvor finner vi søknadsskjema?

Link til søknadsskjemaene finner dere under Skjemaer.

Har Fordelingsutvalget en veiledning til organisasjonene?

Ja, det er utarbeidet en brukerveiledning. Fordelingsutvalget vil komme med en ny versjon av denne i løpet av 2022.

Hvor finner vi forskriften om støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner?

Forskriften finner dere på lovdata.no og på vår hjemmeside.

Jeg/vi ønsker å starte/etablere en organisasjon. Hvordan gjør vi dette?

Det finnes ikke noen fasit på dette, men det finnes mange tips og råd på veien. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har lang erfaring med å hjelpe unge som ønsker å etablere en organisasjon. Ta kontakt med en av LNUs konsulenter. UngOrg har laget en veiledning som gir gode råd.

Kan vi få støtte fra Fordelingsutvalget til å starte/etablere organisasjonen?

Dere får ikke støtte til å stifte/etablere organisasjonen som sådann, men til å etablere organisasjonen i denne støtteordningen. Det stilles da lavere krav til organisasjonen i etableringsfasen. Forskriftens § 17 utdyper kravene.

Hvor mye får man i nasjonal driftsstøtte fra Fordelingsutvalget?

Dette varierer med hensyn til hvor hvor stort beløp departementet har satt av til tilskuddsordningen for det aktuelle tilskuddsåret. Videre vil det variere med hensyn til hvor mange poeng de tilskuddsberettigede organisasjonene i ordningen får av de variable utmålingskriteriene: antall tellende medlemmer, antall tellende lokallag, antall deltakerdager på sentrale kurs, andel faste styremedlemmer under 27 år i organisasjonens sentralstyre, andel faste styremedlemmer av hvert kjønn i organisasjonens sentralstyre, andel tellende medlemmer i organisasjonen og grad av selvstendighet hos organisasjoner med mer enn 50 % tellende medlemmer i organisasjonen.

Finnes det en oversikt over hva ulike organisasjoner har fått i driftsstøtte?

Ja, oversiktene fra hvert år finner dere ved å gå til siden "Tildelinger".

Hva er forskjellen på grunnpoeng og bonuspoeng?

Grunnpoengene til en organisasjon beregnes ut fra

• antall tellende medlemmer,
• antall tellende lokallag og
• antall deltakerdager på sentrale kurs.

Bonuspoengene får man på toppen av grunnpoengene. Bonuskriteriene er:

• Minimum 40 % av hvert kjønn i sentralledelsen = 10 % av grunnpoengene. 
• Mer enn 50 % medlemmer i sentralledelsen under 27 år pr 31. desember i grunnlagsåret = 20 % av grunnpoengene. For å få bonuspoeng etter dette kriteriet må de medlemmene i sentralledelsen som er under 27 år per 31. desember i grunnlagsåret ha vært tellende medlem da de ble valgt inn i sentralledelsen.
• Minimum 50 % tellende medlemmer av det totale antallet medlemmer = 60 % av grunnpoengene.
• Selvstendighet, jf. § 5 c), der minimum 50 % av organisasjonens totale antall medlemmer er tellende medlemmer = 20 % av grunnpoengene. 

Den enkelte organisasjons grunnpoeng (GP) slås sammen med organisasjonens bonuspoeng (BP) og utgjør til sammen organisasjonens totale poeng (TP): GP + BP = TP.

Hva trenger Fordelingsutvalget for å kunne beregne bonuspoeng?

All informasjon vi trenger er å finne på søknadsskjemaet. Dersom dette fylles ut korrekt, har vi det som skal til for beregningen.

Vår organisasjon har for mange jenter i sentralstyret for å oppfylle kravet til bonuspoeng for kjønnsbalanse i sentralstyret. Hvorfor straffes vi for det?

Det er viktig å huske at det er ingen som straffes, men at de som oppfyller kravene premieres. Sammensetningen av sentralstyret med hensyn til kjønn gjelder både gutter, jenter og personer som ikke definerer seg som gutt eller jente.

Kan varamedlemmer tas med når det gjelder sentralstyrets sammensetning?

Nei, kravet gjelder kun faste styremedlemmer. Dette fremgår av BLDs høringsbrev til ny forskrift (s. 6).

Kan dere gi et eksempel på hvem vi kan ta med i beregningen når det gjelder unge i sentralstyret?

En person som fylte 25 år i 2021 og ble valgt inn i sentralstyret i 2021 er tellende medlem og kan tas med for dette grunnlagsåret. Hen kan også regnes med i grunnlagsåret 2022 hvis hen fortsatt er sentralstyremedlem (fyller 26 år). I grunnlagsåret 2023 vil hen fylle 27 år og dermed ikke kunne regnes med selv om hen fortsatt er medlem av styret. Husk at hen også må oppfylle andre krav til tellende medlem, se forskriftens § 6.

Hvordan dokumenterer vi sentralstyrets sammensetning?

I følge forskriften § 28 skal sentralleddet i organisasjonen ha en oversikt over navn, kjønn, fødelsår og innvelgingstidspunkt for personer som var medlem av sentralstyret per 31. desember i grunnlagsåret, samt ha underskrevet protokoll fra møtet hvor styret ble valgt.

Når utbetales grunnstøtten?

Grunnstøtten utbetales normalt med en foreløpig halvpart i januar og resten i juni i tilskuddsåret.

Må vi søke om driftsstøtte på nytt hvert år?

Ja, det må søkes om driftsstøtte for hvert tilskuddsår.

Hva menes med grunnlagsår, søknadsår og tilskuddsår?

Man søker på bakgrunn av data fra grunnlagsåret (det året som danner grunnlag for opplysninger om antall medlemmer, lokallag, kursdøgn etc). Søknadsåret er året etter grunnlagsåret. Tilskuddsåret er året etter søknadsåret.

For tilskuddsåret 2021 var 2019 grunnlagsår og 2020 søknadsår.

Hvor mange tellende medlemmer og lokallag må organisasjonen vår ha for å kunne få driftsstøtte?

Organisasjonen må i utgangspunktet ha minst 700 tellende medlemmer (se forskriften § 6), minst 5 tellende lokallag (se § 9) og tellende lokallag i minst 5 fylker. For mindre organisasjoner (organisasjoner med et begrenset rekrutteringsgrunnlag) er kravet minst 100 tellende medlemmer og to tellende lokallag i ulike fylker. For å få etableringstilskudd er kravet 300 tellende medlemmer og 2 tellende lokallag i ulike fylker (se § 17).

Hva betyr det at en organisasjon skal være landsdekkende?

Dette betyr at organisasjonen må ha tellende medlemmer og lokallag i flere deler av landet. Normalt er dette 5 tellende lokallag i 5 fylker, men for organisasjoner med et begrenset rekrutteringsgrunnlag er det 2 tellende lokallag i 2 fylker. 

Hva betyr kravet om at en organisasjon skal være demokratisk?

Det kan være ulike meninger om hva som gjør en organisasjon demokratisk. Forskriften setter imidlertid noen krav. Se spesielt punkt b) i forskriftens § 13. Forskriftens § 2 er også sentral. 

Vi er en ganske liten organisasjon. Kan vi fortsatt søke om driftsstøtte fra Fordelingsutvalget?

Ja, dere kan søke, men bør lese kravene til mindre organisasjoner i forskriftens § 14.

Organisasjonen vår sliter litt med å oppfylle kravene for tilskuddsåret. Kan vi fortsatt få støtte?

Dersom dere har fått nasjonal grunnstøtte de siste fem årene, men ikke lenger oppfyller kravene til antall tellende medlemmer eller tellende lokallag, kan dere søke om uttrappingstilskudd.

Hva er forskjellen på et medlem og et tellende medlem?

Med tellende medlem menes en person som pr. 31. desember i grunnlagsåret

• individuelt og frivillig har meldt seg inn i en organisasjon,
• er under fylte 26 år,
• står i medlemsregisteret,
• har betalt kontingent for grunnlagsåret
• har bostedsadresse i Norge, og
• har etter fylte 15 år fulle demokratiske rettigheter i organisasjonen. 

Med medlem menes en person som pr. 31. desember i grunnlagsåret har meldt seg inn i en organisasjon. Et tellende medlem skal regnes som medlem. Medlemmer under 15 år som ikke har betalt årskontingent trenger ikke regnes med som medlem.

Er det noen aldersgrenser som er viktige for å få støtte?

Ja, det er spesielt tre aldersgrenser som er sentrale:

1. For at et medlem skal være tellende må det være under fylte 26 år per. 31. desember i grunnlagsåret. Det betyr at dersom et medlem fyller 26 år i løpet av grunnlagsåret kan ikke dette medlemmet tas med i søknaden.
2. Alle tellende medlemmer skal ha lik møterett, tale- og forslagsrett, stemmerett og rett til å la seg velge som representant fra og med fylte 15 år . Har noen fra og med fylte 15 år ikke disse rettighetene, vil organisasjonen bryte med kravet til demokratisk oppbygning.
3. Dersom minst 50 % av de faste medlemmene i sentralsyret er under fylte 27 år pr. 31. desember i grunnlagsåret, vil dette være grunnlag for bonuspoeng.

Hva er et tellende lokallag?

Et tellende lokallag er laveste nivå av selvstendig, demokratisk enhet i organisasjonen. Tellende lokallag må pr. 31. desember i grunnlagsåret ha:

• vedtekter,
• minst fem tellende medlemmer, 
• eget styre valgt av og blant medlemmene i lokallaget, 
• hatt minst en medlemsrettet aktivitet i grunnlagsåret,
• selvstendig økonomi, og
• sendt årsrapport for grunnlagsåret til sentralstyret.

Valg av styre kan ikke avholdes sjeldnere enn hvert annet år.

Organisasjoner som har lokallag der bare tre medlemmer eller færre er gamle nok til å ha lik rett til innflytelse i organisasjonen, jf. § 13 b), har dispensasjon fra kravet om eget styre valgt av og blant medlemmene.

Fylkes- og kretslag som fungerer som lokallag regnes som tellende lokallag. Arbeidsgrupper, underavdelinger o.l. som er tilknyttet et lokallag, regnes ikke som egne, tellende lokallag.

Må lokallaget rapportere for aktiviteten hvert år?

De lokallagene organisasjonen tar med i søknaden som tellende skal sende inn et årsrapportskjema til sentralleddet i organisasjonen.

Kreves det mye dokumentasjon for sentrale kurs?

For å dokumentere kurs kreves det:

• en plan for kurset (se forskriften § 11)
• kursinvitasjon,
• spesifisert program slik det ble gjennomført, med kursinnhold og tidspunkter for programpostene,
• deltakerlister med navn, adresse, fødselsår og eventuelt organisasjonstilknytning på alle deltakerne, og
• kort beskrivelse av hvordan sentralleddet er faglig og økonomisk ansvarlig for kurset.

Deltakerlistene for hvert kurs skal dateres og signeres av kursleder. Av deltakerlistene skal det fremgå at deltakerne har vært tilstede minst 75 % av tiden, 

Se også vår kursveileder med sjekkpunktliste for registrering av kurs i sentralleddet. På siden Skjemaer har vi lagt ut et Excel-skjema som dere kan bruke til å holde rede på kursene og regne ut antall deltakerdager.

Hva menes med basisbeløp?

Dette er et beløp organisasjonene som er tilskuddsberettiget får som fast beløp. I 2022 var grunnbeløpet på kroner 212 798. Basisbeløpet bør ikke settes til under to ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Hva er internasjonal driftsstøtte?

Organisasjonene gis tilskudd til å drive internasjonalt arbeid. TIlskuddet utmåles på bakgrunn av organisasjonens deltakelse på internasjonale møter, seminarer, konferanser, studiereiser og delegasjonsreiser utenfor Norge i grunnlagsåret, som gjelder barne- og ungdomsspørsmål. Deltakelsen må være organisert eller koordinert av sentralleddet i organisasjonen. Innholdet må ha en internasjonal karakter, og ha deltakelse fra minst ett annet land. Aktiviteter som finner sted i et nordisk land må ha deltakelse fra minst ett land utenom Norden.

Les mer om poenggivende aktiviteter i forskriftens §§ 22 og 23.

Hvordan søker vi om internasjonal driftsstøtte?

Logg deg inn på soknadsportal.bufdir.no og benytt skjemaet for søknad om internasjonal driftsstøtte. Skjemaet er som regel åpent mellom 15. juni og 15. september.

Hvor mye kan vi få i internasjonal driftsstøtte?

Dette varierer med hvor mange poenggivende aktiviteter og deltakere organisasjonene som er tilskuddsberettiget har og beløpet departementet har satt av til ordningen for det aktuelle tilskuddsår. Du kan se hva ulike organisasjoner fikk på siden Tildelinger.

Hva slags dokumentasjon er det viktig at vi tar vare på for å kunne dokumentere de opplysningene vi har gitt i søknaden?

Sentralleddet skal oppbevare dokumentasjonen som er beskrevet i forskriften §§ 25 - 29 i 5 år regnet fra og med 1. januar i grunnlagsåret. Tilskuddsmyndighetene kan for det enkelte tilskudd stille strengere krav til organisasjonen og revisjonserklæring, se § 35 tredje ledd. 

Hva må vi legge ved søknaden?

For hvert år som en organisasjon søker grunnstøtte skal den vedlegge:

1. Organisasjonens sist vedtatte årsmelding
2. Spesifisert årsregnskap for grunnlagsåret med revisjonsberetning fra statsautorisert revisor, se § 31 tredje ledd.
3. Vedtekter dersom dere har gjort endringer siden sist gang dere sendte inn søknad eller det er første gang dere søker.

Medlemslister, årsrapporter fra lokallagene, kursdokumentasjon og dokumentasjon på internasjonale aktiviteter skal ikke legges ved, men må være tilgjengelig i organisasjonens sentralledd.

Hvem skal signere søknaden om grunnstøtte?

Søknaden skal være datert og signert av den daglige lederen i sentralleddet på søknadstidspunktet, eventuelt en annen som styret har gitt fullmakt til å signere på vegne av organisasjonen. Fullmakten må legges ved søknaden.

Hvem skal signere på årsrapportskjema og medlemslister fra lokallagene?

Lokallagets valgte leder eller to styremedlemmer.

Kan myndighetene kreve å ta med seg medlemslister eller medlemsinformasjon ut fra organisasjonens lokaler?

Nei, men tilskuddsmyndighetene og Riksrevisjonen skal få innsyn når det kreves.

Er det nødvendig med revisor?

Ja, organisasjonene som søker om tilskudd må ha statsautorisert revisor som reviderer årsregnskapet hvert år.

Kontrollerer Fordelingsutvalget opplysningene som er gitt i søknaden?

Ja, alle opplysninger gitt i søknadene fra organisasjonene blir kontrollert.

Hvordan foregår kontrollen?

Kontrollen foregår i utgangspunktet ved at representanter fra Fordelingsutvalget kommer på besøk til organisasjonen for å gå gjennom dokumentasjon for opplysningene i søknaden. Noen ganger kan vi imidlertid be om at dere sender oss dokumentasjon i stedet.

Se forskriften § 37 og siden Kontroll for mer informajson.

Hva kan reaksjonene være dersom man ikke kan dokumentere opplysninger gitt i søknaden?

Forskriftens § 38 utdyper hvilke sanksjonsmuligheter som foreligger.

Hva menes med presedens?

Med presedens menes avgjørelser fattet av Fordelingsutvalget, BFD, Riksrevisjonen, Stortinget eller i norsk rett som siden kan tjene som rettesnor i lignende tilfeller (saker). Fordelingsutvalget har laget et arkiv med slike rettledende avgjørelser.

Kan man klage på vedtak fattet i Fordelingsutvalget?

Ja, det er mulig å klage på alle enkeltvedtak som fattes av Fordelingsutvalget.